Jeg skrev fem sider i word med oppramsing av min uke som max lykkelig. Men så leste jeg gjennom og tenkte at ”Gud, så kjedelig jeg er!” Så jeg sletta det. Greit, jeg har straight A’s på skolen her, men hva skjedde med min evne til å håndtere det norske språk og å skrive interessant? Lykke til med å komme tilbake til norsk skole, Liv!
Julaften og 1.juledag var over. Allikevel våknet jeg uvanlig tidlig, med en herlig følelse i magen; dette lignet mer på den følelsen jeg vanligvis har i jula! Jeg var rastløs, og etter å ha rydda og vaska rommet fortsatte jeg videre rundt i huset. Endelig våknet de andre, og jeg hadde noen å få tiden til å gå med. 12.30 satte vi oss endelig i bilen på vei til Washington; det var endelig tid for å plukke opp Drew på flyplassen!
Han var det første jeg så da jeg kom inn dørene, vi løp imot hverandre og han løfta meg opp. Skikkelig filmscene-klisjé. Bare for å toppe kaka satte jeg en pakke-sløyfe på hodet hans og erklærte at han var min beste julegave.
Jeg liker hvordan dette bare var 5.gangen jeg har sett han i mitt liv, og tredje gangen vi har kunnet kommunisere ordentlig, men allikevel er vi så nære hverandre. Vi snakker på facebook eller teksting daglig, og vi hadde hatt nedtelling til dette øyeblikket siden vi begynte å planlegge. Og ikke bare er han min yndling, men har var også en instant match med hele min vertsfamilie. For å gjøre denne perfekte dagen perfektERE møtte vi på FedEX bilen idet vi kjørte inn til huset igjen, og på bordet inne lå det ikke mindre enn 3 pakker og venta på meg! Kilovis meg lakris, melkesjokolade, tøffler og norsk julepynt! Og en ku-kalender som Kim var ekstremt fasinert av! Tusen takk Stine, Hild, Karl-Einar, Guro-Emilie, Gunn-Tove og Per!! Magefølelsen min var rett; det viste seg at dette ble min virkelige julaften! Vi brukte ettermiddagen på å prate. Catche opp, og nytt bekjentskap mellom Drew og familien. Jeg fikk også snakka med både Cory, Mark og Erik på telefon, og alt var bare så… bra! Jaren, Kim, Drew og jeg tok deretter turen til Jessica og hilste på der, etterfulgt av en tur til The Coeur d’Alene Resort, hvor vi gikk på ”Boardwalken” (div. en diger flytebrygge som går ut i vannet og rundt hele området; CDA har verdens lengste!) hvor alle juledekorasjonene og lysene gjorde det helt nydelig! Etter å ha gått turen, gikk vi inn og så på pepperkakehus-utstillingen; Utrolige! Man kunne også se to 17-åringer, en på 18 og en på 21 leke med svingdører og klemme snømenn og reinsdyr som vandret rundt. Leke barn leker best!
Hele uka var preget av latskap; vi gjorde ikke mye ”effektivt”, men Gud så koselig den var! Jeg våknet tidlig hver dag, alle andre sov lenge… Vi så et par filmer om dagen, og drew emigrerte fra å sove i kjelleren, til gulvet på rommet mitt med Kim i senga, til å tilbringe de siste 4 nettene i senga mi. Vi lå bare å prata i timesvis, så på håpløse videoklipp på youtube , og jaren og Drew fant ut hvor ”gøy” det var når en holdt meg mens den andre kilt meg… Hevnen var søt! Vi var også en tur på The Pizza Hut med John, Jess og guttene, og dag nummer 2 kom familien DuBois fra Washington på besøk og. Deres sønn Danni på 17, Jaren og Drew tilbrakte en dag på Sweitzer og snowboarda, så Kim, jeg, mom og Marie var på shopping og en tur innom Michelle. Jeg drakk også min andre store kopp kaffe; Peppermint Mocca. Begynner nesten å like smaken… Jaren var stort sett kjedelig og asosial med oss hver dag, men dette er jo ikke noe nytt. En kveld så Danni, Drew, jeg og Kim ”Fast and Furios- Tokyo Drift” , så dermed måtte vi jevne ut med en chick-flick; NEW MOON! Det fikk Drew til å gå i seng, men Danni var like inn i det som Kim og meg. Ellers en liten melding til alle: Gå på kino og se ”Avatar”! Trodde ikke det ville være min type film i det hele tatt, men den var faktisk utrolig bra! Det er verdens dyreste film som er laga noensinne eller noe, men den holder også mål, både for gutter og jenter! Da the DuBois dro igjen ble det mer stille i huset, men vi tok med oss Drew til Cabela’s, den digre jakt-butikken vi var i en tid tilbake. Der passerte to timer raskt enda engang, men smaksprøver, utkledning, titting på våpen og spilling av WII. Jeg skjøt en hjort og vant gullmedalje, WEEEE!
Lille nyttårsaften var Sam over, og vi så ”Taken”, enda en bra film! Deretter tok ho oss til the Silverlake Mall hvor vi også møtte Sierra. Drew kjøpte 2 jeans til meg for alt for mye penger, men de var fine! Nå har jeg 6 par jeans her; 1 av dem er norske, og resten er fra Pac Sun! 2 fra Las Vegas og 3 herfra. Vi kjører the American Style! Etter en stund kunne ikke Drew vente mer; vi hadde taco-suppe ventende hjemme! Dette er noe jeg ikke visste at eksisterte engang, men NAM! Minn meg på å lage det for dere engang! Dad lagde også elgehamburgere en dag, og det var DIGG! Drew sa han virkelig følte seg hjemme og at han likte hvordan alle var ”rednecks”. Planen var dermed å sende meg selv til Vegas og la han bli igjen her! Han skulle egentlig dra hjem tidlig morgen nyttårsaften, men ettersom han fløy på standby-tickets kunne han bli en dag til, yay! Selve dagen nyttårsaften ble tilbrakt rundt kjøkkenbordet med han, meg, Kim og mom som spilte pick og deretter vårt ett-års jubileum i scrabble; Da vi innså tilfeldighetene i dette var livet komplett; Det var på dagen ett år siden Drew og jeg satt alene i leiligheten til Heather og spilte scrabble for min aller første og foreløpige siste gang. Den gangen vant jeg overlegent, men denne gangen måtte jeg nøye meg med siste. Gøy var det hvertfall! Da klokka nærma seg 6 var det bare å skifte inn i kjoler og slikt, og med Drew som moteekspert ble alle parene med sko vi hadde forkasta, og vi endte begge to opp med å vasse rundt i snøen i flip-flops! Det var en… ny… opplevelse! Sam og Mellissa plukket oss opp, og vi møtte Sierra ved CDA resort for luksusiskrem; gooeys, og starten på en ”jentekveld +Drew”! Vi dro hjem til Sierra hvor vi spiste pizza og så chickflicks; my big, fat, greek wedding” og ”the notebook”. Muligheten var der for at Drew angra på at han ikke hadde kommet seg hjem så han kunne vært ute og festa i stede, men han klaga ikke! Da vi telte ned det nye året løp vi barbente ut i kjoler og lagde engler i snøen. Vi spiste junk food og kosa oss. 0 fyrverkeri, men vi overlevde. Utrolig glad i jentene mine og for at jeg fikk ha Drew en hel uke! Da vi var hjemme i 2-tia måtte vi pakke alle tinga til Drew, noe som tok for alltid. Deretter lå vi bare i senga og hørte på ”Lookin’ Bro” av Mac Lethal. Livet!<3 Vi visste vi måtte opp klokka 6 for å kjøre til flyplassen, men klokka ble 4.30 før vi idet hele tatt vurderte å få litt søvn. Jeg fikk en time på øyet før dad vekka oss, og det var bare å bære koffertene ut i bilen og sette av sted igjen. Jeg lå på skulderen hans hele veien, for utslitt til å snakke, og sto bare og holdt rundt han på flyplassen. Å se han gå var vanskelig, og jeg følte meg deprimert igjen. Uka hadde vart så herlig lenge, men allikevel gått alt for fort. Denne gangen vet jeg hvertfall at det ikke er sååå lenge til jeg ser han igjen, men allikevel… Han er virkelig en av yndlingspersonene mine her i verden, og jeg elsker å være rundt han. Som vi snakka om; urettferdig hvor lang tid det har tatt for oss og faktisk bli kjent, men allikevel hvor heldige vi er som kan møtes sånn, til tross for at vi egentlig bor en verden i fra hverandre. Han er virkelig fantastisk! Jeg klarte å holde tårene unna helt til jeg var ute av flyplassen, men så teksta han meg: ”Bye, I’ll be back soon enough, I love u, thanks, I have the best times with U, and you’ve changed my life to the best<3”
- Noen der ute som har en bedre tremening kanskje?!
Favoritt-kidsa mine(: De kom veldig godt overens og, så så snart Kim har lappen skal vi Road-trippe til Vegas, baby!
Hadde altså en uke hvor musikken var Mickey Avalon, Slaughterhouse, Asher Roth og random youtube. Filmene var fast and furious, rat race, avatar, old school, hangover, nacho libre, encinoman(5.gang jeg ser den; the best one there is!!)+++, kveldene var sene, Redbull og pepsi MAX holdt oss våkne, jeg fikk manipulert flere til å like salt lakris, timesvis ble brukt på å snakke med Stine og Sigrid på msn, pratene var lange, maten var god, klemmene var mange og livet var herlig.
Det eneste som er synd er at jeg trenger nesten like mange dager på å gå tilbake til normalen etter å ha en så bra uke!
